I mars i år vedtok FNs menneskerettighetsråd å sette opp en internasjonal kommisjon som skal granske mulige krigsforbrytelser på Sri Lanka våren 2009. Sri Lankas regjering og separatistgruppen LTTE har blitt anklaget for å ha brutt folkeretten og internasjonal humanitær rett etter borgerkrigen , som endte blodig med store sivile tap. FN har tidligere hevdet at rundt 70 000 sivile mistet livet mellom januar og mai 2009, og mange har blitt utsatt for overgrep under og etter krigen.

Sri Lankas president, Mahinda Rajapaksa, sa tirsdag i forrige uke at hans regjering ikke vil samarbeide med FN. Rajapaksa mener landet selv må håndtere dette på egenhånd. Det kan ikke verdenssamfunnet stole på eller akseptere. Sri Lanka har sviktet sine egne borgere i mange år, nettopp fordi regjeringen ikke har satt i gang undersøkelser eller straffet de som sto bak menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene. Regjeringen, presidenten og flere av hans familiemedlemmer er selv anklaget for brudd menneskerettigheter og krigsforbrytelser.

Ikke mange land i verden blokkerer FNs etterforskere i å iverksette en uavhengig etterforskning. Dermed havner landet i rekken av land som ikke aksepterer FN, som Nord-Korea og Syria.

Undertrykkelsen øker i landet og vanlig borgere blir overvåket og forfulgt. Kritiske røster blir trakassert og slått hardt ned på. Folk blir truet og blir fengslet uten rettsak. Amnesty har tidligere kritisert presidenten og har anklaget regimet for voldelige angrep og drap på opposisjonspolitikere, menneskerettighetsaktivister, journalister, advokater og andre. Regjeringen har opprettet en egen enhet for å «forebygge» terrorisme, og uskyldige blir arrestert og avhørt. Overgrepene begås av sikkerhetsstyrker i landet, av agenter fra regimet eller støttespillere. Nylig ble en katolsk prest avhørt av sikkerhetsstyrken, Terrorism Investigation Division, fordi han skrev et dikt om sluttfasen av krigen på Sri Lanka.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, har sagt at FN vil gjennomføre en omfattende gransking av påståtte brudd på menneskerettighetene på Sri Lanka, til tross avslag på tilgang til områder på Sri Lanka.

Tidligere har Norge tilrettelagt for fredsmegling mellom regjeringen og separatistgruppen LTTE. Men det ble ikke fred med Norges hjelp. I dag er Norge et lite populært land på Sri Lanka. Norge har sin tilstedeværelse i landet i bare form av bistand. De store utenrikspolitiske prosjekter som gikk feil, har ikke de norske myndighetene tatt ansvar for. Derfor har Norge et spesielt ansvar for utviklingen i landet. For meg virker det som Sri Lanka er et tilbakelagt kapittel for Norge.

Det finnes folk i Utenriksdepartementet som følger med på situasjonen i landet, men dette er likevel ikke et tema regjeringen snakker om eller er opptatt av. Det må sies at Norge har vært kritisk til regimet på Sri Lanka i FN-forumer, men likevel har andre land bidratt mer til å fremme kritisk blikk på Sri Lankas handlinger internasjonalt enn Norge. Norske myndigheter må ha Sri Lanka på agendaen: Hva kan norske myndigheter gjøre for å presse Sri Lanka til samarbeid med FN? Dette spørsmålet må den blåblåregjeringen, KrF og Venstre diskutere og komme frem til en løsning.

Sri Lanka-spørsmålet har ikke fått den oppmerksomheten den fortjener. Nå kan Norge gjøre noe med det.

Forfatter: Renold Christopher
http://www.renold.no/?p=650