Diktatur i medienes skygge

Du merket det sikkert ikke, men i går samlet tamiler over hele verden seg for å minnes våre barn som dør i kampen for frihet.

TORSDAG: Dette bildet er fra arrangementet torsdag. Ingen av deltagerne ville være med på bildet av frykt for represalier. Mange har familie på Sri Lanka. Det var ca. 600 mennesker som deltok markeringen i går. FOTO: PRIVAT

Panchakulasingam Kandiah

Det var en lørdagskveld og jeg var på fjellet. Ungene hadde lagt seg og konen satt fordypet i en bok. Jeg satt i en gyngestol og prøvde å lese, men klarte ikke å konsentrere meg. Tankene mine vendte stadig tilbake til en samtale jeg hadde med en eldre dame for noen dager siden. Jeg gikk gjennom denne samtalen om igjen og om igjen i hodet mitt flere ganger, og jeg klarte ikke å glemme den. Hennes ansikt som var fylt av sorg og synlige arr etter et langt og hardt liv, plaget meg stadig. Hun har overlevd den 30 år lange, blodige krigen på Sri Lanka. Hun klarte å komme unna tsunamien i 2004, som drepte om lag 38.000 mennesker på øyen. Hun var vitne til grusomme krigsforbrytelser utført av Sri Lankas hær ved krigens slutt, våren 2009. Jeg traff henne tilfeldigvis da jeg besøkte en venn. Hun satt ved siden av meg og så dypt inn i meg.

«Du kunne vært min sønn», sa hun, og tårene rant. Hun hadde hatt to sønner, og begge hadde mistet livet som geriljasoldater. Hennes historie er ikke unik. De fleste tamilske mødrene på nord Sri Lanka har mistet et eller flere barn i krigen. Det uutholdelige for henne er at hun ikke har en grav hun kan gå til.

Under borgerkrigen på Sri Lanka ble mer enn 40.000 motstandsfolk drept i krigshandlinger. Disse ble sett på som helter blant tamilene, akkurat som vi nordmenn hedrer våre motstandsfolk fra annen verdenskrig. Det ble laget gravplasser for de falne, slik at foreldre og søsken hadde en grav å gå til. Tamiler over hele verden markerer 27. november som minnedagen for de falne. Før i tiden pleide man å rydde ved gravplassene og tenne lys slik at pårørende kunne søke trøst og sørge sammen. Men etter 2009 har tamilene blitt nektet å besøke disse gravplassene. Gravplassene er jevnet med jorden av regjeringssoldater som med alle midler forsøker å viske vekk tamilenes kollektive minne om krigen og frihetskampen. Det er som om noen skulle ha vandalisert Retterstedet på Akershus festning, og fjernet minnesmerket og navneplaten.

DEMONSTRERER: Tamiler på Sri Lanka holder opp bilder av familiemedlemer som forsvant under krigen mot Tamiltigrene.

FOTO: SCANPIX

De siste 60 årene har det pågått en brutal undertrykkelse av tamiler på Sri Lanka. Hvis det fortsetter som det gjør, vil tamilbefolkninga være betydelig redusert om kort tid. Dette skjer gjennom en etnisk ekskluderende politikk, praktisert av skiftende singalesiske regjeringer. Tamiler behandles som annenrangs borgere og blir fratatt sine landområder i øst og nord på øyen. Tamilenes 30 år lange ikkevoldelige kamp for likebehandling ble møtt med gjentatte voldelige sanksjoner. Dette resulterte i en væpnet kamp for selvstendighet, som endte med full krig mot geriljabevegelsen og voldsomme angrep rettet mot sivile tamiler i mai 2009.

Etter mai 2009, da motstandsbevegelsen ble knust av regjeringshæren, har presidenten fått tilnærmet ubegrenset utøvende makt. Forsvar, økonomi og «utviklingsmidler» styres direkte av president Rajapakse. Hans brødre, sønner og nære familie er ansatt i 90 viktige stillinger i diverse departementer. Presidenten og hans familie er blitt en av de rikeste og mektigste i Asia. Presidenten er alliert med ekstreme grupper slik at det utøves statsstøttede politiske drap og bortføringer. Siden det tamilske «problemet» er under kontroll, trenger regjeringen nye fiender for å holde folk i konstant frykt. Nå angripes landets muslimer og katolikker. Bander setter fyr på kirker og knuser moskeer, og regjeringen gjør ingenting for å stoppe dem.

Sri Lanka fremstilles som et flott turistmål med stor økonomisk vekst i Asia, til og med norske medier skriver fint om de fine forholdene

Sri Lanka fremstilles som et flott turistmål med stor økonomisk vekst i Asia, til og med norske medier skriver fint om de fine forholdene. I realiteten preges Sri Lanka av stor fattigdom. Folk på gaten sliter for mat mens korrupte ledere beriker seg. Mange av de store flotte hotellene eies av brødrene Rajapakse. Den ekstremt fattige andelen av befolkningen øker, særlig fra de tidligere krigsherjede områder. Folk er så utmattede med kronisk dårlig ernæring, manglende inntektsgrunnlag og krigstraumer at situasjon er prekær. Den tamilske populasjonen som bor i vesten, med økonomisk kapasitet til å bygge opp landet, får ikke gjort noe på grunn av et korrupt, uforutsigbart system som kan beslaglegge investeringene og drepe den som vil endre ting.

Befolkningen er utsatt for overvåking både i landet og i diasporaen. Det store militærapparatet som ble bygd opp under krigen står nå som okkupant og arbeidsledig. Tidligere militære styrker dyrker jord som har tilhørt tamilske bønder. Dette medfører at bøndene mister inntektsgrunnlaget sitt.

Men folk ønsker det annerledes. Både tamiler og singalesere er lei av urettferdighet, håpløshet, korrupsjon og manglende lovlighet. Det bygges sakte, men sikkert opp krefter som vil styrke demokratiet. Tamiler og singalesere har begynt å samle seg til felles kamp som har potensielt til å endre landet. Men da må omverdenen hjelpe til!

Det har vært samtaler om en felles kandidat til presidentvalget på Sri Lanka, som trolig vil finne sted den 8. januar. Sittende president Mahinda Rajapakse ønsker å få i stand nytt valg før mars 2015. Da skal saken om etterforskning av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten behandles i FNs menneskerettighetsråd, og presidenten kan ende opp med rettssak i en internasjonal domstol. President Rajapakse ønsker å bruke sitt immunitetskort som sittende president til ikke å bli stilt for retten. Derfor er det viktig at demokratiske krefter samles slik at en politisk bærekraftig opposisjon kan stille en motkandidat. Her må omverdenen vise ansvar og hjelpe til for en politisk løsning der alle nasjonaliteter kan få trygghet, likhet og rettferdighet. Norge, som kjenner landet godt, kan spille en viktig rolle her, sammen med India og USA.

Jeg ser en stor mulighet for varig fred hvis landets ulike nasjonaliteter står samlet om en alternativ kandidat. Det er svært viktig at det internasjonale samfunn og land som Norge støtter en slik demokratisk prosess, og at tamilene og andre nasjonaliteter på øyen ikke sviktes atter en gang. Tamilene ønsker å få endret systemet slik at vi kan få rettferdighet og en politisk løsning. Jeg vil også håpe og tro at gode krefter blant singalesere ønsker dette. Det er meget viktig at FN kommer på banen og igangsetter en internasjonal etterforskning av krigen på Sri Lanka, særlig av den blodige sluttfasen.

Budskapet mitt nå, mens tamiler over hele verden samles for å minne våre søstre, brødre og barn som døde i kampen for frihet, er at vi må gripe muligheten, engasjere oss, og stå samlet for en varig politisk løsning der vårt folk kan leve med verdighet. Såpass skylder vi dem som ofret livet for friheten.

Det som er riktig kan aldri være umulig.

Kilde: BT.no