Innvandrer er nesten blitt et skjellsord

Peivend Ghayori og Vasan Singaravel er ved første øyekast veldig forskjellig. Likevel har de to ting til felles – de har begge innvandrerbakgrunn og over gjennomsnittet interessert i politikk.

Peivend Ghayori (Sosialistisk Ungdom) og Vasan Singaravel (Høyre)
Peivend Ghayori (Sosialistisk Ungdom) og Vasan Singaravel (Høyre) (Foto: Martine Berg Olsen)
DEL

#VIBESTEMMER– Fremtiden ser lys ut, sier Peivend Ghayori (18) fra Sosialistisk Ungdom høyt og tydelig.

– Besteforeldregenerasjonen er ikke særlig vant til at det bor folk med mørkere hud enn dem i Norge. Men vi som er unge i dag har jo vokst opp sammen. Vi begynner å bli vant til å omgås hverandre. Vi vet at vi er like, selv om vi har ulik hudfarge. Om noen tiår vil det flerkulturelle Norge være et faktum for det flest, sier Peivend med store gestikulerende hender. Peivind er kanskje ung, men han er allerede en mann av mange ord.

Mannen ved siden av nikker enig. Vasan Singaravel er 38 år gammel og har vært i bystyret for Høyre i fire år. Han kom til Norge da han var 17 år. Som båtflyktning rømte han fra Sri-lanka til Sør-India da krigshandlingene pågikk på Sri-Lanka, og vet derfor godt hva båtflyktningene i Syria kjenner på nå.
Dypt engasjerte

Kun 53 % av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte da det var Stortingsvalg i 2013. Bare fem av 169 stortingsrepresentanter har innvandrerbakgrunn. Det politiske engasjementet blant innvandrere er generelt på et veldig lavt nivå.

Peivend og og Vasan er imidlertid mer politisk engasjert enn en gjennomsnittlig etnisk norsk person.

– I 2014 deltok jeg på Høyres lederskole og ble virkelig skolert der, forteller Vasan.

DETTE ER PEIVEND GHAYORI:

Peivend er 18 år-Partitilhørighet: SV
Han har iranske foreldre.
Foreldrene hans møttes først i Norge så Peivend er født her.
Peivend jobber hos Amnesty.
Han er styremedlem i Hordaland SU og på valglista til Bergen SV nå ved valget.
Hjertesak: Lik mulighet for alle.
Skjorta han har på seg i dag sier også noe om fløyen han tilhører i partiet;

– Jeg tilhører definitivt den lyseblå fløyen. Det betyr at jeg kan samarbeide med mange, sier han og smiler lurt.

Med fire år i bystyret lagt bak seg er han mer enn motivert for fire nye. Han står på 18. plass på valglisten til Høyre.

– Peivend, er det noe mål for deg å skulle komme inn i bystyret en gang?

– Ja, kanskje det. Men først vil jeg fullføre videregåendeskole. Etter det kan det bli aktuelt med en høyere plass på valglista til SV. En politisk karriere har jeg i alle fall lyst på.

Peivend kan fortelle at politikken kom inn med morsmelka.

– Mamma og pappa har alltid vært politisk engasjerte. Jeg kan huske at som liten ble jeg ofte med i politiske demonstrasjoner. Da jeg ble 13 – 14 år måtte jeg ta et selvstendig valg, og valget falt helt naturlig på SU.

Vasan derimot hadde aldri sett for seg en politisk karriere. 
-Nei, jeg ble spurt om å stå på listen for Høyre i 2011. Jeg er liberalkonservativ, så det passet bra. Jeg ble nominert til 29.plass og tenkte at det var en beskjeden plass. Men så fikk jeg så mange slengere og personstemmer at jeg kom rett inn.

– Hvordan er det å være innvandrer og politiker da?

Vasan tar ordet først.

– Det er spennende. Jeg bidrar på mange måter med det ekstra jeg har. Stadig flere innvandrere som engasjerer seg, det er en utvikling som skjer. Jeg har en annen bakgrunn enn de fleste andre.

– Jeg tror ikke jeg blir behandlet negativt fordi jeg er innvandrer. Det er ikke en overveldende deltakelse av folk med innvandrere som engasjerer i norsk politikk uansett – så alle som klarer å være engasjert og vil velge seg et parti – de blir nok tatt vare på. Sånn opplever jeg det i alle fall.

Peivend er enig og legger til at innvandrere har førstehåndskunnskap om innvandring og rasisme:

– Vi har jo mye mer direkte erfaring med innvandring. Jeg opplever at jeg har større kredibilitet når det kommer til spørsmål om innvandring på grunn av dette, sier Peivend.

Ungdomsskolerasisme

– Det skaper også muligheter for oss til å fortelle folk om rasisme for eksempel – at rasisme er noe som skjer.

Selv har Peivend kjent det tett på kroppen.

DETTE ER VASAN SINGARAVEL:

Bakgrunn fra Sri-lanka og Sunnmøre
Prosjektleder i firmaet Clariant-Partitilhørighet: Høyre
Han er utdannet som bioingeniør og har i tillegg en mastergrad i kjemi.
Har vært bystyremedlem i fire år for Høyre, og satser nå på fire nye med en 18.plass på listen.
Har sittet i oppvekstkomiteén disse fire årene. Også med i Høyres mangfoldsutvalg, og varamedlem i Bergen Høyres arbeidsutvalg.
Hjertesak: Å skape en god skole for alle.
– Særlig på ungdomsskolen. Da er det ikke så lett å være annerledes. Foreldrene mine var fra et annet land og jeg er i tillegg muslim. Det var også en periode hvor det var mye om islamisme og Islam i media. En episode var for eksempel er når Osama Bin Laden ble drept, gikk klassen min rundt og sa sånn «ha ha, Peivind, nå er onkelen din blitt skutt.» Gjerne i forhold til det som var i media.

Vasan kom såpass sent i livet til Norge at han har unngått ungdomsskole barnsligheten.

– Jeg hadde ungdomsskole bakgrunn fra Sri-Lanka. Men i familien har jeg folk som har opplevd ungdomsskoleperioder som vonde. Det finnes hverdagsrasisme. Det er ikke til å stikke under en stol.

Når er man norsk?

Peivend har mange ganger irritert seg over norske medier og måten de fremstiller kriminelle innvandrere.

– Hvis det er en norsk innvandrer, en person som er født og oppvokst i Norge som gjør noe kriminelt står det i avisen «med bakgrunn fra der og der». Det står ikke med bakgrunn fra Norge.

– Blir man automatisk norsk når man får oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, får norske venner eller snakker språket?

Peivend og Vasan tenker seg om. Det er tydelig at vi har stilt et vanskelig spørsmål.

– Når man er en del av det norske samfunnet som man ikke kan fjerne og ta vekk, da er du norsk vil jeg tro, sier Peivend. 
Faren hans begynte å føle seg norsk da han fikk seg jobb, norske venner og snakket skikkelig norsk.

Vasan ser på seg selv som veldig norsk i væremåten, men vil også holde på de tamilske verdiene sine.

– Det som jeg ofte sier er at da jeg kom til Norge hadde jeg en bag med en del verdier og normer og alt det, også fikk jeg en ny bag med norske verdier. Men jeg trenger ikke to bagger, så jeg åpnet baggene plukket det beste fra begge og puttet det i en bag og den bærer jeg på, en blanding av de norske og tamilske verdiene som gir den identiteten jeg ønsker å ha.

Begge nevner at mediene er avgjørende for hvordan folk ser på innvandre. Han ber særlig foreldre tenke nøye igjennom hva man sier til barna sine:

– Mediene har mye å si – særlig om hvordan foreldre absorberer dette og videreformidler det til barna sine. Men vi må velge å tenke at man må være litt kildekritisk til mediene og ikke bare ta imot alt man får servert, sier Vasan

Peivend er enig:

– Det er en grunn til at innvandrer er nesten blitt et skjellsord. Fordi det er satt et så negativt syn på det. Jeg tror de politiske partiene må begynne å se på innvandrere mer som et positivt tilskudd til samfunnet vårt enn en byrde. Folk som er mye i media er som regel forbilder, og snakker de negativt om innvandrere er det ikke rart folk får et negativt bilde av oss.

De er sjeldent uenig med hverandre når det kommer til innvandring og rasisme men begge nevner at det er vanskelig å holde igjen når de prater om andre ting. Noe de er helt enig i er Peivends uttalelse om at framtiden ser lys ut.

Kilde: http://www.ba.no/innvandrer-er-nesten-blitt-et-skjellsord/s/5-8-140872